Det har gått 5 dager, har vært igjennom 3 legebesøk og 1 avhør. Ungen er bare sliten og vil sove. Vi ser at hun er sint, men sinne kommer ikke frem. Hun sier hun ikke finner ord som kan beskrive det hun føler. At hun ikke klarer å forklare det. Hun føler at hun ikke har sagt noe, men de ordene sa meg utrolig mye.
Folk rundt oss har vært fantastiske, men frykten ligger så tung over oss. Har blitt lovet hevn fordi vi anmeldte saken. Politiet mener det er en trussel uten hold. Er på en måte enig i det, men frykten er der likevel.
Har klart å få ungene ut hver dag. Vi går turer sammen, finner på noe morsomt. Er så usikker på fremtiden, på hverdagene, hva venter henne rundt neste sving… Hva venter oss som familie?
Er så uendelig trøtt selv også. Det er tidlig på kvelden, men i kveld skal vi sove tidlig. I morgen må vi skrive erstatningskrav for telefonen, politiet fant den ødelagt, og lege utgifter. Det er vanskelig å tippe noe, når man ikke vet hva som er fremover. hun går fortsatt til lege sjekk pga volden. Papirmøller er ikke det jeg føler meg i form til å drive med nå.
Takker fra jenta mi for all støtten dere har vist henne, hun leste det om og om igjen. Det er godt for henne å vite at samfunnet ikke tålererer slik oppførsel.
Skal holde dere underrettet videre.



2 kommentarer In " Brent ungdom… fortsetter. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
september 28th 2008 at 6:22 pm
Kjære dere – hjertet mitt gråter over det som har skjedd. Selvfølgelig kan mange tenke – mye større tragedier skjer hver dag. Men – dette gjelder et ungt liv. Retten til å føle trygghet til å gå hvor en vil – retten til å føle seg trygg til å gjøre det en ønsker å gjøre (innen rimelighetens grense) uten å ha angsten som følgesvenn. En til tider angst som kanskje kan bli irrasjonell, men som så lett kan følge den som har blitt utsatt for uprovosert vold.
Slike hendelser kan sette arr i sjelen som det er så veldig viktig å få bearbeidet.
Noe som slår meg er igjen dette triste med hjelpeapparatet – en blir utsatt for noe så grotesk – må selv gripe fatt i det å skaffe hjelp, betale regninger til legebesøk – ok – får det vel igjen om en orker å kreve det, men – enkelte legebesøk skulle vært gratis. Dette er eksempel på slike tilfeller. En trenger ikke mye praktiske småtteri å forholde seg til når en vil bruke energien til å støtte en datter som nok vil trenge det fremoer.
Godt dere prøver å ivareta familien oppi dette. Viktig.
Lykke til fremover.
Stor klem til dere fra meg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 9th 2008 at 10:48 am
Samfunnet tålerer ikke slikt nei.
Skulle vist de unga en ting eller to jeg tenker jeg…
*Til datteren din*
Hei lille deg. Håper det går litt bedre med deg.
Skjønner at det du må gå igjen er tøft, men jeg kan love deg at det blir enklere til slutt..
De drittunga som har gjort dette mot deg vil få igjen, en vakker dag, når de minst venter det får de straffen sin. De kommer aldri til å slippe unna.
Lykke til videre. Hvis du trenger noen å snakke med ta kontakt. Jeg vil stille opp!!!
*stor klem til deg og din snille mor.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Legg igjen en kommentar