Det har gått 5 dager, har vært igjennom 3 legebesøk og 1 avhør. Ungen er bare sliten og vil sove. Vi ser at hun er sint, men sinne kommer ikke frem. Hun sier hun ikke finner ord som kan beskrive det hun føler. At hun ikke klarer å forklare det.  Hun føler at hun ikke har sagt noe, men de ordene sa meg utrolig mye.

Folk rundt oss har vært fantastiske, men frykten ligger så tung over oss. Har blitt lovet hevn fordi vi anmeldte saken. Politiet mener det er en trussel uten hold. Er på en måte enig i det, men frykten er der likevel.

Har klart å få ungene ut hver dag. Vi går turer sammen, finner på noe morsomt.  Er så usikker på fremtiden, på hverdagene, hva venter henne rundt neste sving… Hva venter oss som familie? 

Er så uendelig trøtt selv også. Det er tidlig på kvelden, men i kveld skal vi sove tidlig. I morgen må vi skrive erstatningskrav for telefonen, politiet fant den ødelagt, og lege utgifter. Det er vanskelig å tippe noe, når man ikke vet hva som er fremover. hun går fortsatt til lege sjekk pga volden. Papirmøller er ikke det jeg føler meg i form til å drive med nå.

Takker fra jenta mi for all støtten dere har vist henne, hun leste det om og om igjen. Det er godt for henne å vite at samfunnet ikke tålererer slik oppførsel.

Skal holde dere underrettet videre.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende